Det er desember og starten på julemåneden. I mange år har det vært en måned med mye stress og mas og dårlig samvittighet for alt jeg ikke rekker. Nå er det slutt. I år har jeg bestemt meg for å følge en plan slik at jeg kan nyte dagene frem til julaften.  Listen over alt som skal gjøres er skrevet og ønskelisten fra familien er klar. I år skaffes gavene via netthandelen og fraktes hjem. Hvorfor har jeg ikke tenkt på det før?      Nå som barna er store og har skaffet egen familie skal jeg nyte førjusstemningen med barnebarnslatter og spente blikk til alt nytt som skjer. Jeg skal bli som dem. Se verden med barnebarns øyne. Se alt som om det var for første gang. Jeg skal kjenne på følelsene som kommer i kroppen over det jeg ser, hører og føler. Tørre å gå inn i hver følelse som dukker opp for å hente informasjon. Hva vil de ulike følelsene fortelle meg? Når jeg, med åpenhet, aksept og uten å dømme meg selv, tar mer fokus på følelsene og registrerer hva som skjer av fysiske reaksjoner i kroppen, blir det lettere å ta valg om jeg vil ha det slik eller ikke.

Forskning viser til at tankene distanserer deg fra dine følelser. Det var tankene om alt jeg skulle/burde ha gjort som skapte mitt stress. Som gjorde at jeg fikk vondt i hodet, ble kortpustet, urolig og med skulderene anspent opp til ørene. Hvis jeg ikke kjenner mine følelser, påvirker det mine opplevelser og min atferd på en negativ måte.  Det gode er at med trening kan jeg bli mer bevisst mine følelser. Altså må jeg jobbe først med følelsene og deretter tenke på det. Jeg gleder meg til juleforberedelsen!  Lykke til med ditt valg.